Thomas Larsen er nyansatt internrevisor i Riksrevisjonen. Han har tidligere vært leder for internrevisjonen i ulike børsnoterte finansforetak med virksomhet i mange europeiske land.
Thomas får spørsmålet alle lurer på: Hva er grunnen til at Riksrevisjonen nå har valgt å opprette en egen internrevisjon?
Hovedårsaken er at Riksrevisjonen ønsker å styrke sine egne prosesser for styring og kontroll. Behovet har vært vurdert i flere runder, i tråd med Finansdepartementets Rundskriv 117 fra 2016. Riksrevisjonen valgte imidlertid å ferdigstille interne prosesser for styring og kontroll i 2. linje-funksjoner først.
I 2022/2023 evaluerte Riksrevisjonsutvalget virksomheten til Riksrevisjonen. En av utvalgets anbefalinger var å styrke systemet for virksomhetsstyring, deriblant internkontrollen. Etablering av en internrevisjon var derfor en naturlig konklusjon. Man erkjente at det er et økende krav om god profesjonell styring i det offentlige. Og at det er viktig å møte forventingene til Riksrevisjonen når man både reviderer statsregnskapet og forvaltningens tjenesteproduksjon.
Men har en virksomhet som har revisjon som sitt hovedvirke egentlig behov for en internrevisjon?
Ja, det mener jeg absolutt. Riksrevisjonen ledes av et kollegium med fem medlemmer valgt av Stortinget, som alle har tittelen riksrevisor. Riksrevisorkollegiet har tilsynsansvaret overfor virksomheten, og har behov for et uavhengig grunnlag for å utøve dette.
Gjennom objektiv vurdering av virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll, kan internrevisjonen bidra til dette. Samtidig vil internrevisjonen gjennom sitt risikobaserte arbeid hjelpe organisasjonen til å identifisere risikoer og adressere forbedringer, og dermed bidra til at Riksrevisjonen blir en mer effektiv virksomhet.
Og ikke minst skal Riksrevisjonen være en foregangsvirksomhet – et eksempel til etterfølgelse for god virksomhetsstyring. God styring og kontroll er viktig for å bevare tillit og et godt omdømme, som igjen bidrar til at Riksrevisjonens anbefalinger blir oppfattet som legitime og får størst mulig gjennomslagskraft i forvaltningen og samfunnet ellers.
Hvordan tenker du at den nyopprettede internrevisjonen vil bidra til at Riksrevisjonen oppnår sine målsetninger?
Riksrevisjonen står på startstreken til sin nye strategiperiode, fra 2025–2027. Ett av seks satsningsområder er å styrke virksomhetsstyringen. Sånn sett er man på god vei til å få på plass en fullverdig trelinjemodell. Samtidig vil internrevisjonen forhåpentligvis bidra til at Riksrevisjonen styrker sin kvalitet og sin effektivitet, og etterlever lover og regler. Det er viktig for at virksomheten skal nå sine strategiske mål om å være relevante og gi merverdi, levere revisjon av høy kvalitet, være effektiv, og være aktiv og tilgjengelig i samfunnsdialogen.
Er du kommet i gang med en revisjonsplan? Kan du dele noen overordnede prosesser du tenker å revidere?
Ja, første års revisjonsplan er på plass og ble godkjent av riksrevisorkollegiet i oktober. Som internrevisor i en nyetablert funksjon er jeg særlig opptatt av prosesser med høy iboende risiko, hvor svikt i de etablerte kontroller vil kunne ha stor konsekvens. Så styring og kontroll av operasjonelle prosesser prioriteres. Virksomhetsstyring er også prioritert, for å bidra til å understøtte dette satsningsområdet.
Hva tenker du om å revidere riksrevisorer og Riksrevisjonen som institusjon? Man kan jo kanskje spørre seg om internrevisorene her tråkker inn i andres bed?
Riksrevisjonen har en viktig rolle i demokratiet, med en lang historie, et viktig samfunnsoppdrag og med spisskompetanse på alle typer revisjoner. Så ja, jeg går inn i denne rollen med en viss skrekkblandet fryd. Samtidig er Riksrevisjonen en offentlig virksomhet som alle andre, med vanlige prosesser som virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll. I så måte har de like stor nytte av internrevisjon som alle andre.
Om Riksrevisjonen
• reviderer statlige regnskaper
• kontrollerer om lover, regler og Stortingets vedtak etterleves
• undersøker økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkemidler
• kontrollerer forvaltningen av statens interesser i selskaper.
Gjennom revisjon og kontroll forebygger og avdekker Riksrevisjonen misligheter og feil, og veileder forvaltningen for å forebygge feil og mangler. Riksrevisjonen jobber uavhengig av både Stortinget og forvaltningen. Rapportene gir Stortinget et objektivt faglig grunnlag for å utøve sin kontrollmyndighet overfor regjeringen.
