250 milliarder kroner – 5 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) unndras årlig til økonomisk kriminalitet. Norske styrer møter flere og nye utfordringer i sin forvaltning av virksomhetene.
Dette skriver Marius Karlstrøm og Petter Berg-Wollan i en kommentarartikkel først publisert i Dagens Perspektiv 6. november. Artikkelen er her republisert med forfatternes tillatelse.
«Vår empiriske studie i 2024, ved Handelshøyskolen BI, avdekker svakheter i styrets evne til å ivareta og etterleve sitt forvaltnings- og tilsynsansvar. Selskapenes integritet, omdømme og lønnsomhet settes på spill. Det anslås at 5 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) årlig unndras til økonomisk kriminalitet. Basert på tall fra 2023, innebærer det om lag 250 milliarder norske kroner.
Næringslivets ryggrad
Små og mellomstore bedrifter (SMB) utgjør ryggraden i norsk økonomi og står overfor en rekke utfordringer. Mange av bedriftene har sitt utgangspunkt som gründerbedrifter med hovedvekt på vekst i lønnsomhet knyttet til virksomhetens produksjon av varer og tjenester. Virksomhetene er ofte organisert med et beskjedent styre, nære bindinger mellom styret og daglig ledelse, og naturlig prioritet av aktiviteter direkte relatert til verdiskapningen.
En slik tilstand håndteres vanligvis greit når risikobildet er kjent og styret, ledelse og aksjonærer har direkte kunnskap og kompetanse på virksomhetens kjernevirksomhet. Utfordringene oppstår når selskapet vokser, konkurransen blir tøffere, trusselbilde endres og selskapet må ta større risiko for å henge med i markedet.
Dersom et selskap i vekst eller endring ikke erkjenner behov for at styret og ledelse tilføres økt kunnskap om styring, risiko og kontroll, kan virksomheten eksponeres for unødvendig forhøyet risiko relatert til økonomisk kriminalitet. Funn etter analyse av 14.748 (SMB) virksomheter bekrefter at slike utviklingstrekk er til stede.
Styrets uavhengighet og objektivitet
I gjennomsnitt oppfyller nær halvparten av virksomhetenes styre sin funksjon knyttet til forvaltning og tilsyn av selskap og ledelse. Årsaken er sammensatt, men våre funn peker på noen sentrale faktorer. I 48,6 prosent av virksomhetene er styrets sammensetning organisert slik at dets evne til objektivitet er svekket. Dette har sammenheng med at styret og ledelse ofte består av samme personer, har familiære relasjoner og eierinteresser i selskapet. Mange vil hevde det er uproblematisk at selskapet organiseres med eiere, styrets medlemmer og ledelse i samme person, eller med få likestilte partnere. Det er når selskapet vokser, virksomhetens prosesser kompliseres, ledelsens oppgaver blir flere, og antall medarbeidere øker – at risikobildet endres.
Manglende uavhengighet i forholdet mellom styrets medlemmer og daglig ledelse svekker styrets evne til å være objektive i sine beslutningsprosesser. Upålitelige rapporteringslinjer og redusert kvalitet på det rapporterte innhold, øker risiko for at styrets beslutninger fattes på manglende, ufullstendig eller manipulert informasjon.
Straff eller forebygging
Dagens Næringsliv adresserte politiets behov for å bli styrket med flere revisorer fremfor mer nærpoliti i arbeidet med å stoppe kriminelle gjenger. Et godt forslag, særlig sett i lys av de utfordringer politiet står overfor i møte med økonomiske forbrytelser blant næringslivets mange og komplekse avtaleforhold. Tidligere Økokrim-topp, Erling Grimstad, presiserer at det er vesentlig forskjell i å etterforske ordinære vinningsforbrytelser og komplekse bedragerier i næringslivet. Videre redegjør Grimstad for risikomomenter revisorer særlig bør være oppmerksomme på i møte med SMB-foretak i økonomiske krisetider. At politiets behov er endret synes åpenbart, men vår studie peker på at forslaget om flere revisorer i politiet ikke håndterer utfordringen alene. Initiativet må først og fremst starte i virksomhetene selv.
Tonen fra toppen
En del av studien omhandlet en spørreundersøkelse, rettet mot styrets leder, og hadde til hensikt å undersøke styrets grunnleggende kunnskap om styring og kontroll. En tredjedel av virksomhetene har flere og til dels store svakheter i sine prosesser og aktiviteter for intern kontroll. En fjerdedel av respondentene oppga at virksomhetene de representerte ikke hadde definert etiske retningslinjer. Tydelig tone fra toppen med strenge krav til etisk atferd har direkte innvirkning på ansattes atferd og virksomhetens evne til å motstå kriminelle krefter.
Varsling, frykt og forebygging
Ifølge Occupational Fraud 2024: A Report to the Nations avdekkes økonomisk kriminalitet gjennom varsling i hele 43 prosent av tilfellene. I en studie om varsling fremgår det at mindre enn halvparten av ansatte som opplever kritikkverdige forhold, faktisk varsler. Dette er særlig problematisk da varsling fra ansatte og kunder er representert i henholdsvis 52 og 21 prosent av det totale antall varslingssaker. Årsaken skyldes begrunnet frykt for gjengjeldelse; 15-25 prosent av de som har varslet har nemlig opplevd sanksjoner. I tillegg øker risikoen for gjengjeldelse i takt med varslingsforholdets alvorlighet, og når ledere er involvert.
Trepartssamarbeidet og fagekspertisen
Styrene må styrke sin kunnskap og bevissthet om sitt forvaltnings- og tilsynsansvar, og således sørge for fastsettelse av etiske retningslinjer, definerte roller og ansvar, pålitelige rapporteringslinjer – og ikke minst – ta ansvar for å etablere et verdigrunnlag hvor åpenhet, trygghet, transparens og tillit står sentralt.
Mange kan falle for fristelsen ved å støtte seg på at eksterne revisorer fører tilsyn og kontroll. Dette er selvsagt ikke tilstrekkelig. Primæransvaret for å forebygge økonomisk kriminalitet ligger til virksomhetens styre og ledelse.
Kunnskapsbasert samfunn
Det er på tide at norsk næringsliv prioriterer å sikre ansvarlig samspill og pålitelige rapporteringslinjer i forholdet mellom styret, ledelse, ansatte og eiere. Sterk kunnskapsbasert styring og gjennomgående intern kontroll er ikke bare nødvendig for å sikre integriteten til den enkelte virksomhet. Det er viktige byggesteiner for sunn vekst og et bærekraftig samfunn.
En nasjonal dugnad mot økonomisk kriminalitet må i det minste inneholde et kunnskapsløfte hvor fagkompetansen, arbeidslivspartene og myndighetene går sammen med næringslivet og utarbeider en strategi og handlingsplan – vi trenger et krafttak mot økonomisk kriminalitet gjennom bedret styring og kontroll.
Oppvåkning skjer når verdien av kunnskap og selverkjennelse vektes tyngre enn frykt og partipolitisk forakt. Vedvarende fravær av trepartssamarbeid og manglende initiativ om bekjempelse av økonomisk kriminalitet i næringslivet danner grunnlag for det spørsmålet vi alle bør være opptatt av å finne svar på:
– Hva er den egentlige årsaken til at næringslivet tillater at frykt og manglende kunnskap begrenser deres evne til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet?»
