Nettverk offentlig virksomhet startet høstens erfaringsdeling ved å invitere til nettverkssamling med tema: Hvordan oppnå størst mulig effekt av internrevisjonens anbefalinger? Sentralt sto spørsmålet om hvordan «stafettpinnen» overleveres fra internrevisjonen til virksomheten slik at anbefalinger faktisk fører til forbedringer og risikoreduksjon. Det var ca. 30 fremmøtte engasjerte internrevisorer som gikk tilbake til sine respektive virksomheter med ny innsikt. Møte var lagt opp med interaksjon mellom tilhørerne og arrangører/paneldebattanter.
Det ble delt konkrete råd til hvilke kvaliteter som kan bidra til god effekt av internrevisjonens budskap. Noen viktige innsikter var blant annet:
- Verdien av internrevisjon realiseres først når virksomheten evner å omsette funn og anbefalinger til handling, slik at rapporten fører til forbedring.
- Gode anbefalinger må være forankret i rotårsaker, risiko og forbedringsbehov, samtidig som de bør være handlingsrettede, forståelige og gjennomførbare.
- Tidlig involvering av ledelsen og reviderte enheter er avgjørende for å etablere et felles risikobilde og skape eierskap til forbedringstiltakene.
- Anbefalinger bør være korte, presise og tydelige. Rapportens verdi ligger ikke i dokumentet, men i håndtert risiko og styrket styring.
- Dialog, workshops og løpende forankring under revisjonen bidrar til større forståelse i virksomheten og mindre motstand mot endring.
- Tilpasning til virksomhetens modenhet, kultur og kontekst er avgjørende for at anbefalingene skal gi effekt.
- Mintos pyramideprinsipp ble trukket frem som et nyttig verktøy for å strukturere budskap, skape en tydelig «storyline» og gjøre anbefalingene lettere å forstå og følge opp.
En innsikt festet seg spesielt:
Internrevisjonens viktigste leveranse er ikke selve rapporten, men endringen som skjer etter at rapporten er levert.
Selv de beste observasjonene og analysene skaper liten verdi dersom virksomheten ikke klarer å omsette dem til handling. Det er derfor den virkelige «stafettvekslingen» skjer når anbefalingene overleveres til ledere og fagmiljøer som skal skape forbedring i praksis.
Gjennom innlegg fra Espen Anderssen, Helene Juklestad og Wilhelm Kavli ble det tydelig at vellykkede anbefalinger har noen fellestrekk: De er forankret i virksomhetens risikoer, adresserer rotårsaker, er handlingsorienterte og tilpasset mottakerens virkelighet. Like viktig er involveringen underveis. Eierskap skapes sjelden gjennom en sluttrapport alene. Det skapes gjennom dialog, felles forståelse og enighet om hva som faktisk er problemet som skal løses.
Et annet poeng som traff deltakerne, var betydningen av språk og formidling. Flere trakk frem viktigheten av korte, tydelige anbefalinger og bruk av pyramideprinsippet. Dersom vi ikke kan forklare hovedbudskapet på en enkel måte til en leder på få minutter, er det sannsynligvis heller ikke tydelig nok formulert.
Dette er relevant langt utenfor internrevisjonen. Alle som arbeider med styring, ledelse, utvikling og endring kjenner utfordringen: Gode analyser er ikke et mål i seg selv. Verdien oppstår først når man forstår budskapet, ser behovet for endring og faktisk gjennomfører den.
Møtets viktigste læring at effekt ikke skapes i slutten av revisjonsprosessen. Den bygges fra første dialog, gjennom hele prosessen, og videre i virksomhetens evne til å ta eierskap til forbedringene.
Takk til IIA Nettverk offentlig virksomhet og alle bidragsytere for en innsiktsfull samling med mange gode perspektiver på hvordan internrevisjon kan bidra til bedre styring, læring og verdiskaping i offentlig sektor.