Informasjon du samler inn via intervjuer og samtaler blir mer nøyaktig, relevant og mer pålitelig gjennom den profesjonelle samtalen.
Forskeren, politioverbetjent og avhørsekspert Asbjørn Rachlew presenterte sin forskningsbaser metode for intervjuteknikk under IIAs Vinterkonferanse om Sosial manipulasjon og digitalisering i januar 2021. (Du kan se et redigert opptak HER).
Ifølge Rachlew er intervjuteknikken en av våre viktigste metoder for informasjonssamling, men de fleste yrkesgrupper får ikke mye undervisning på det. Ofte forventes det at så lenge du har ører og munn, så kan du intervjue, men Rachlew mener at det kreves også kunnskap og kompetanse om intervjuteknikker.
Rachlew ble selv bevisst på dette i forbindelse med Birgitte Tengs-saken hvor politiet manipulerte den mistenkte til å tilstå voldtekt og drap ved bruk av FBI-inspirerte avhørsmetoder. Etter flere års studier, utviklet Rachlew Norges første opplæringsprogram i avhørsteknikken KREATIV. Programmet er delt på seks delområder, som er
1) Kommunikasjon
2) Rettssikkerhet
3) Etikk og empati
4) Aktiv bevisstgjøring
5) Tillit gjennom åpenhet
6) Informasjon
7) Vitenskapelig forankring.
Dette opplæringsprogrammet brukes i dag av norsk politi og har også fått internasjonal oppmerksomhet.
For å få bedre forståelse om intervjuteknikker ble det anbefalt å lese mer om metoden i en bok som heter «Den profesjonelle samtalen». Boken viser en forskningsbasert intervjumetodikk som gir teoretisk innføring i de fagområder som ligger i bunn for denne metodikken. Den kan brukes av alle som ønsker å gjennomføre intervjuer, samtaler eller konsultasjoner, hvor formålet er å innhente så nøyaktig og pålitelig informasjon som mulig fra intervjuobjektet.
Intervjumetodikken har seks komponenter som består av:
1) Planlegging
2) Kontaktetablering
3) Fri forklaring
4) Sondering
5) Avslutning
6) Evaluering
I planleggingsfasen skal samtalens alle faser forberedes. I kontaktetableringsfasen skal det møtes og gis informasjon om samtalens formål og prosess slik at man finner felles forståelse om veien videre. I fri forklaringsfasen skal intervjueren legge til rette for en så fri forklaring som mulig og stimulere den. I sonderingsfasen stilles det klargjørende- og oppfølgingsspørsmål og ved behov kan intervjueren også presentere ytterligere informasjon til den som intervjues. I avslutningsfasen skal intervjuet avsluttes på en informativ måte slik at forutsigbarhet og tillit opprettholdes. I evalueringsfasen skal innhentet informasjon og intervjuets faser evalueres.
Til slutt presenterte Rachlew viktigheten av mentale forberedelser i planleggingsfasen for å unngå at de første bevisene som samles inn tillegges mer vekt enn de øvrige. Derfor ble det anbefalt å identifisere alle tenkelige forklaringer til «Hva som har skjedd» og avslutningsvis også spørre «Hva annet kan ha skjedd?» og teste svarene til disse spørsmålene mot din innledende hypotese før man eventuelt presenterer den videre til den som blir intervjuet. For å kunne stimulere til «Fri forklaring» var det også ansett som helt essensielt at man har fått etablert en god kontakt mellom de som deltar i samtalen.
Etter å ha intervjuet ulike mennesker mange år, har jeg f.eks. lært å bruke mer tid til kontaktetableringsfasen, men setter naturligvis pris på at det nå finnes forskningsbasert kunnskap som kan brukes av flere til å forbedre dagens intervjuteknikker. De som vil lære mer om denne intervjumetodikken får muligheten på kurset Misligheter og Gransking der Asbjørn Rachlew har en tretimers bolk i april.
