Råvareprisene har fått et økende fokus gjennom den pågående pandemien og aktuelle geopolitiske situasjoner har bragt råvareprisene helt i sentrum – eksempel; krigen i Ukraina - hva skjer med europeisk samfunns- og næringsliv hvis Russland skrur av gassen?
Noen land har tillatt den delen av forsyningskjedene å bli en vesentlig risiko som i ytterste konsekvens bringer eksistensielle spørsmål på banen – og da er det alvor.
Den ovenstående og særdeles reelle situasjonen er direkte overførbar til næringsliv generelt – hva er våre vesentlige risikoer og hvordan behandler vi dem? Risiko deles vanligvis opp i fire hovedkategorier – markeds-, motparts- likviditets- og operasjonell risiko – eller samlebegrepet Enterprise Risk Management (ERM).
Det viktige for bedriften er om risikoen er vesentlig – kan risikoen føre til vesentlige endringer i selskapets eksistensgrunnlag? Markedsrisiko er ofte en slik vesentlig risiko som kan utfordre en bedrifts eksistensgrunnlag, og vi skal i denne artikkelen se nærmere på en underkategori – “råvarerisiko”, eller markedsrisiko for en underliggende råvare. Andre underkategorier til markedsrisiko kan være valuta- og renterisiko – igjen det samme spørsmålet, er de vesentlige? Råvarerisiko er en vesentlig risiko for bedrifter som enten produserer en råvare for salg, eller på den andre siden av bordet – industrielle produksjonsbedrifter som er avhengige av å kunne kjøpe en råvare som innsatsfaktor i produksjonen av sitt eget videreforedlede produkt.
I motsetning til markedsrisiko på for eksempel generiske finansielle produkter som lån i form av gjeldsbrev, obligasjoner, sertifikater og tilsvarende er råvarerisiko ikke basert på generiske produkter. Råvarerisiko er relatert til den fysiske produksjonen av fysiske produkter i enhver form – jernmalm, kull og dermed stål til for eksempel bygg og biler, korn og andre landbruksprodukter til mat, råolje til petrokjemisk industri (blant annet 58 mrd. piller i året) og cellulose til produksjon av emballasje (netthandel…) – listen er lang. Det grunnleggende er at disse råvarene i all vesentlighet skal enten graves ut av en gruve, plantes og høstes i en opparbeidet åker, hugges i en skog – prosesser som kan utsettes for risikoer som lunefullt vær, sykdommer, sviktende maskinpark eller manglende nye funn – eller begrensninger på grunn av geopolitiske hendelser. Og når råvarer av forskjellige kvaliteter først er gravd ut fra et eller annet overraskende dypt hull, så skal de fraktes – og der dukker det også opp et risikoområde som har fått et styrket fokus i forbindelse med den pågående pandemien – logistikk, ofte i form av skipsfrakt.
Over 80% av all internasjonal handel i varer blir transportet sjøveien.
Råvarer har på grunn av sin fysiske natur ofte varierende kvaliteter og derfor forskjellige verdier. Mens finansielle produkter er generiske så har råvaremarkedene etablert en standardiseringsmekanisme. En dominerende råvarekvalitet spesifiseres som en indeks/benchmark og bedre eller dårligere kvaliteter av den samme råvaren prises med en premium eller discount – over eller under – den spesifiserte kvaliteten. Det finnes i dag et større antall benchmark providers i verden som opererer under et særdeles strengt regulatorisk regime, som for eksempel EU Benchmark Regulation (EU BMR) og tilsvarende som underbygger tillitten til de forskjellige råvareprisene. Det er disse etablerte indeksene (benchmarks) som danner grunnlaget for all internasjonal og lokal handel med råvarer både fysisk og med sikringsinstrumenter (derivater) – og beløpene er astronomiske.
Gitt at råvarer er en vesentlig del av det meste av fysisk industriell produksjon, så er bedriftene lovpålagt å styre denne risikoen i henhold til bedriftens etablerte risikotoleranse.
Hvis et styre i en slik bedrift ikke har etablert styringsmekanismer etter anerkjente prinsipper (“beste praksis”) så vil styremedlemene kunne holdes personlig ansvarlige for uendelige påløpte tap basert på manglende styring av vesentlig risiko. Siden ingen berifter kan ta seg råd til en styreforsikring som dekker uendelige tap, så har vi som styre muligens en interessant utfordring.
I motsetning til kanskje de fem prosent største bedriftene i enhver industri som har ressurser til å etablere dedikerte risikostyringsfunksjoner, så er utfordringen for de resterende 95% av bedriftene ofte manglende ressurser. Vanligvis er det CFO eller en designert medarbeider som tar jobben med risikorapportering “fredag før lunsj” mens resten av arbeidsuken er mer en full av andre viktige oppgaver. Samtidig er det ofte slik at vi som vanlige medmennesker sliter litt med å henge med på utviklingen innen et fagområde som ikke er ens egen fullt ut dedikerte oppgave, “og sånn går nu dagan…..” Med den brutalt raske utviklingen innen regulatoriske krav og en galopperende “beste praksis” i etterkant av Lehman i 2008 så er det sterke indikasjoner på at gapet mellom beste praksis og hva SMB-sektoren har hatt mulighet til å gjennomføre kan ha blitt strukket i lengste laget. Samtidig er det grunnleggende juridiske kravet fortsatt det samme som det alltid har vært – det er ikke lov å ta høyere risiko enn det selskapet har av kapital og likviditet til å dekke denne risikoen. Kort sagt – vi må kvantifisere råvarerisiko i henhold til beste praksis – ARGHHH!
Utfordringen med å kvantifisere og administrere råvarerisiko er vesentlig enklere enn det som fremstår som en allmenn oppfatning – KREVENDE.
Prinsippene innen styring av råvarerisiko er basert på de samme anerkjente prinsippene som brukes i finanssektoren, som enkelt kan tilpasses ressursene til mellomstore og mindre industriselskaper.
Heldigvis lever vi i en verden som utvikler seg på mange områder. Med den hurtige utviklingen innen regulatoriske krav som har funnet sted, så begynner det å dukke opp risikostyringsplattformer som både er tilpasset industrien uten å ha med seg det enorme overhenget fra en sterkt regulert finanssektor, og de har heller ikke med seg de gigantiske prislappene – med andre ord “tilgjengelig og rimelig” – som er målestokken.
IIA Norges Nettverk for Risikostyring jobber kontinuerlig med å styrke norske bedrifters kapabiliteter innen risikostyring og for de som har interesse for råvarerisiko så kan de henvende seg til email post@iia.no for ytterligere informasjon.
