Hvis du har en hjerne, er du per se ikke objektiv. Fallgruver og enkle råd for å forbedre beslutningsprosesser.
IIA Norge arrangerte en virtuell konferanse – Sosial manipulasjon og digitale utfordringer – 14. februar 2021 som jeg deltok på. Temaene tok for seg hvordan vi som individer lar oss påvirke av omverdnen. Et av foredragene handlet om skjevheter i beslutningsprosesser og hvordan man kan motvirke dem, og det foredraget satt i gang noen refleksjoner hos meg som jeg vil dele med våre lesere.
Foredragsholderen Dr. Maryam Bigdeli arbeider i NeuroLeadership Institute hvor de har gjennomført mye forskning på temaet. I løpet av foredraget brukte hun en modell for å beskrive temaet «skjevhet» (på engelsk cognitive bias). Hun analyserte tilfellene i ulike kategorier, som de fleste av oss har opplevd enten ubevisst, eller også anvendt selv. Jeg skriver «ubevisst» fordi det er en del av utfordringen her at vi generelt sett ikke er bevisste på at vi er forutinntatte i våre vurderinger.
Har du en hjerne er du per se ikke objektiv!
SEEDS modellen ® beskriver fem hovedområder (skjevheter) som hindrer oss i å ta objektive vurderinger:
- Likhet – Vi hører bedre på meninger fra personer som har lik bakgrunn og meninger som oss
- Raske beslutninger – Magefølelsen rår
- Erfaring – Dette kan jeg
- Avstand – Det er tryggere å ta beslutninger i forhold til nære ting i tid, sted og eierskap
- Sikkerhet – Vi må i alle fall sikre at vi ikke bommer
Slik jeg ser det, så finnes det gode argumenter for hvorfor vi mennesker – sett over lenger tid – har utviklet slike hjelpemidler for å beskytte oss mot dårlige beslutninger.
Det virker i hvert fall som en lur beslutning å løpe så fort du kan når du ser en løve som nærmer seg istedenfor å begynne gruble på om beslutningen din er objektiv eller ikke.
Men de egenskapene som holdt mennesker i live ute på savannen er ikke nødvendigvis like gode verktøy for å ta beslutninger i dagens arbeidsliv, hvor det forventes at vi er mer reflekterte.
Resten av foredraget utdypet disse fallgruvene ytterligere og ga oss enkle råd som vi kan bruke for å forbedre våre beslutningsprosesser og dermed bevisst motvirke slike skjevheter. Et eksempel på et slikt råd var at vi kan be om å høre andres meninger utenfor den omgangskretsen som vi normalt tilhører.
For oss revisorer er det viktig å være kjent med disse skjevhetene og oppmerksom på fallgruver for forutinntatthet. Det er fort gjort å legge mer vekt på hva en person – som har studert samme fag på samme skole som meg – mener i motsetning til den som har en helt annen bakgrunn og kompetansenivå, mens objektivt sett er det fullt mulig at det er mer klokskap hos den siste enn den første. For min egen del betyr det at jeg kan bli flinkere til å identifisere hvor slik forutinntatthet foreligger og tilstrebe etter mer balanserte vurderinger.
Hvis du vil vite mer hvordan hjernen påvirker våre beslutninger og andre interessante hjeretips, kan har NeuroLeadership bl.a en egen podcast.
Du har også mulighet til å se og høre seminaret «Sosial manipulasjon», men i denne sesjonen er foredraget til Myriam Bigdeli dessverre ikke med.
