Korrupsjon innebærer sløsing med offentlige midler, fører til økte økonomiske og sosiale ulikheter, forårsaker misnøye, og reduserer tilliten til institusjoner. I Norge er den generelle oppfatning at vi ikke har et stort korrupsjonsproblem . Det er flere forklaringer på dette.
Myndighetenes nulltoleranse mot korrupsjon, i kombinasjon med et åpent og tillitsbasert samfunn, bidrar nok til denne oppfatningen. Samtidig har vi strenge sanksjoner mot korrupsjon i straffeloven og effektiv håndhevelse av reglene, samt medier som er opptatt av å belyse korrupsjonssaker.
Norske myndigheters antikorrupsjonsarbeid henger nøye sammen med de internasjonale antikorrupsjonskonvensjonene Norge er tilknyttet. En sentral konvensjon, som også ligger til grunn for norsk straffelovgivning om korrupsjon, er Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon fra 1999 (Europarådskonvensjonen).
Samtidig med utarbeidelsen av konvensjonen etablerte Europarådet antikorrupsjonsorganet GRECO (The Group of States against Corruption). GRECOs hovedformål er å overvåke medlemsstatenes etterlevelse av konvensjonen og tilhørende standarder.
Dette skjer gjennom en dynamisk og gjensidig evalueringsprosess gjennomført av andre medlemsstater. Tanken er at evalueringene skal være en hjelp for medlemslandene til å identifisere mangler i nasjonalt antikorrupsjonsarbeid, slik at man skal få gjennomført nødvendige regulatoriske, institusjonelle eller praktiske reformer. Samtidig fungerer GRECO som en plattform for deling av beste praksis på tvers av medlemslandene.
I GRECO tolkes korrupsjonsbegrepet ganske bredt. Korrupsjon omfatter både aktiv og passiv korrupsjon, innenfor både offentlig og privat sektor. I tillegg omfattes hvitvasking og regnskapsovertredelser som kan knyttes til korrupsjon. I de siste evalueringsrundene har GRECO fokusert på forebygging av korrupsjon. Forebygging får da et tilsvarende bredt institusjonelt nedslagsfelt.
Hvem er medlemmer i GRECO?
Alle stater som ønsker å bli del av Europarådets sivilrettslige eller strafferettslige konvensjon mot korrupsjon, blir automatisk medlem av GRECO. Medlemsstatene er ikke begrenset til Europarådets medlemsland. GRECO består nå av 50 medlemmer, 47 Europarådsstater, samt USA, Hviterussland og Kazakhstan, som ble medlem fra 1. januar 2020.
Norge har vært medlem av GRECO siden 2001. I løpet av denne perioden har Norge vært gjenstand for fire evalueringer. Nå er den femte evalueringsrunden i gang.
Norges delegasjon til GRECO ledes av Justis- og beredskapsdepartementet. Delegasjonen settes for øvrig sammen på bakgrunn av hva som er tema for hver evalueringsrunde. Ved de siste tre rundene har delegasjonen også hatt et fast medlem fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Tema for GRECOs evalueringsrunder
Det er GRECOs medlemmer som selv beslutter hva som skal være temaet for evalueringsrundene.
Mens GRECOs tre første evalueringsrunder handlet om hvordan medlemslandene oppfylte sine forpliktelser etter konvensjonen, har de to siste evalueringsrundene fokusert mer på fremme av integritet og forebygging av korrupsjon i sentrale offentlige myndighetsorganer.
Med integritet refererer man her til etterlevelse av felles etiske verdier, prinsipper og normer som bidrar til å opprettholde og prioritere offentlige interesser foran private interesser. Integritet er én av bærebjelkene i politiske, økonomiske og sosiale strukturer og kan således være en bærekraftig strategi for å bekjempe korrupsjon[1].
I den fjerde runden så GRECO nærmere på korrupsjons-forebyggende tiltak i parlamenter, domstoler og påtalemyndighet. Den femte evalueringsrunden ser på disse forholdene i medlemslandenes nasjonale politiske ledelse og i politiet.
GRECOs medlemsland har i de to siste evalueringsrundene redegjort grundig bl.a. for hva som foreligger av etiske retningslinjer, regulering av interessekonflikter, registrering av formuesgoder, internkontroll, sanksjonsmuligheter og opplæring i de utvalgte myndighetsorganene.
Det landet som er under evaluering må gi en omfattende skriftlig redegjørelse til GRECOs evalueringsteam. I tillegg kommer teamet på landbesøk, der de møter representanter fra aktuelle myndigheter og får anledning til å stille oppfølgingsspørsmål. På bakgrunn av den samlede informasjonen som er innhentet, utarbeider teamet en rapport der GRECO kommer med konkrete anbefalinger til hva som kan forbedres nasjonalt, både regulatorisk og institusjonelt.
En styrke med GRECOs evalueringer er at rapportene følges opp i en ganske omfattende prosess med vurdering av hvordan anbefalingene er gjennomført nasjonalt. Det kan ofte ta lang tid før GRECO mener at en tilfredsstillende andel av anbefalinger er gjennomført. Særlig gjelder dette dersom anbefalingene gjelder tiltak som gjør det nødvendig med endring i lov.
GRECO og Norge
Norge er som nevnt ansett som et land med lite korrupsjon sammenlignet med andre land. Dette har også ført til et begrenset antall anbefalinger i GRECOs evalueringsrapporter. Anbefalinger vi har fått har blitt gjennomført innenfor angitte frister. Samtlige av de anbefalingene Norge fikk i den fjerde runden ble ansett gjennomført i mars 2019[1]. Norge er til nå det eneste landet som har gjennomført 100% av de anbefalingene GRECO har gitt.
Dette har sammenheng med at norske myndigheter prioriterer aktiv deltakelse i det internasjonale samarbeidet mot korrupsjon høyt. Myndighetenes måte å følge den internasjonale utviklingen er gjennom etterlevelse av evalueringsrapportene vi mottar. Disse gir også mulighet til fortløpende å vurdere om vi har gode nok mekanismer på plass for effektivt å forebygge og bekjempe korrupsjon.
I den femte evalueringsrunden er det forventet en rapport om Norge før sommeren.
GRECOs internasjonale betydning
Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for at korrupsjons-kriminalitet, som ofte foregår på tvers av landegrensene, skal kunne bekjempes på en effektiv måte. Gjennom bruk av medlemmenes kollektive ekspertise og et gjensidig press, har GRECO en faktisk mulighet til å påvirke medlemsstatenes regjeringer til å bygge varige mekanismer for å forhindre og bekjempe korrupsjon, samt understøtte oppbygging av en nasjonal antikorrupsjonskultur i medlemsstatene. GRECO blir sånn sett en av flere bidragsytere til en felles internasjonal utvikling i riktig retning på dette feltet.
[1] På Transparency Internationals korrupsjonsindeks er vi for tiden rangert som nummer 7, http://transparency.no/2020/01/23/korrupsjonsindeksen-2019-lansert-i-dag-kampen-mot-korrupsjon-fortsetter/
[2] Dette følger også av OECDs veileder om offentlig integritet, http://www.oecd.org/governance/ethics/recommendation-public-integrity/
[3] Se Justis- og beredskapsdepartementets omtale av rapporten i forbindelse med publiseringen https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rapport-om-forebygging-av-korrupsjon-blant-stortingsrepresentantar-dommarar-og-patalejuristar/id2645527/
