I hvilken grad samsvarer prinsipper og faglig innhold i ISO 37000 og Veileder for virksomhetsstyring? Det har vi tatt en nærmere titt på her.
I september 2021 ble ISO standard 37000 «Governance of organisations – guidance» utgitt, og som de markedsfører selv er dette den første internasjonale benchmark for god virksomhetsstyring. Seks måneder tidligere utga IIA Norge sin «Veileder for virksomhetsstyring» ut fra oppfatningen om hva som er god praksis i Norge. Vi hadde såpass tillit til at veilederen ville være gyldig utover landets grenser, at vi også oversatte og utga veilederen på engelsk. I dette innlegget vil jeg først gi et innblikk i ISO 37000 deretter vil jeg mappe ISO 37000 mot den norske veilederen, for til slutt svare på spørsmålet i overskriften – «er ISO 37000 og Veileder for virksomhetsstyring synkronisert?». Det er på sin plass å tilstå at jeg har en helt spesiell interesse på dette området: Fordi jeg satt i to år i fagkomiteen som utarbeidet veilederen, vil jeg vite om vi i arbeidet med veilederen hadde bommet i forhold til internasjonale fagkrefter eller ikke.
I dette innlegget vil jeg oversette innhold til norsk og bruke norske begreper for å lette sammenligning mellom disse to veiledere, men merk at min oversettelse er uautorisert og hvis du ønsker å fordype deg nærmere i ISO 37000 anbefaler jeg å gå direkte til den engelske kilden.
All stakeholders expect that organizations, especially those that directly impact their lives are well governed.
ISO 37000 4.1
Nærmere om ISO standard 37000
I innledningen til ISO 37000 slås det fast at alle virksomheter har et overordnet formål og at god virksomhetsstyring blir et grunnleggende middel for å kunne oppnå virksomhetens formål på en etisk, hensiktsmessig og ansvarlig måte i tråd med forventningene til virksomhetens interessenter. Resultatet av god virksomhetsstyring blir hensiktsmessig drift, ansvarlig forvaltning og etisk oppførsel. På samme måte som den norske veilederen skal standarden kunne være anvendelig, ikke bare på styrenivået, men være relevant for alle som har interesse for temaet og i alle typer organisasjoner. Fokus går på at virksomheten skal lykkes, også over det lange løp, og dermed blir det en tett kobling til virksomhetens bærekraft.
Utarbeidelsen har et mål om å bidra til en fellesforståelse av hva virksomhetsstyring er for alle virksomheter i alle land.
Struktur i de to dokumentene
ISO-standarden er organisert i et sett med kategorier. Disse er gruppert under titlene:
- Først og fremst
- Grunnleggende
- Gjennomførende
Den norske veilederen følger samme logisk tankegang med inndeling i temaer, men med forskjellen at læring og forbedring er skilt ut og ligger som eget tema mer i tråd med en Demings kvalitetssirkel:
- Mål og retning
- Struktur
- Gjennomføring
- Læring og forbedring
For hvert prinsipp i standarden gis en utfyllende beskrivelse og praktiske gjennomføringsforslag, og jeg registrerer at dette, interessant nok, så godt som tilsvarer samme struktur som i veilederen. I standardens sammendrag før presentasjon av prinsippene (kapittel 5) påpekes det at ved anvendelsen av prinsippene må disse vurdres opp mot forhold til egen organisasjon og den sammenheng den opererer i dvs. konteksten. Tilsvarende i innledningen til den norske veilederen 0.1, påpekes det at brukere av veilederen vil måtte tilpasse de ulike komponentene til detaljkrav i egen bransje og sektor, og til virksomhetens størrelse, kompleksitet, organisasjonskultur m.m. og avsnitt i 0.6 er viet eksterne rammebetingelser (kontekst).
Sammenligning av ISO 37000 mot Veilederen for virksomhetsstyring
Hovedforskjellen, etter min mening, er perspektivet til disse to dokumentene. ISO 37000 stiller krav utelukkende sett fra styrets perspektiv, mens veilederen har fokus på styringselementer og komponenter som bør eksistere innenfor en virksomhet, uavhengig av sektor og organisasjonsform og på en måte mer ut fra et ledelsesperspektiv. Uavhengig av ståsted er jeg imidlertid interessert i å se om det er samsvar mellom standardens prinsipper og veilederens komponenter. Denne mappingen er gjengitt i figur 1.
Konklusjon
Den gledelige nyheten er at sammenligningen viser at vi kan være trygge på at det er en høy grad av samsvar mellom kravene i ISO 37000 og IIA Norge sin veileder for virksomhetsstyring.
Det er etter min mening også en fordel at den norske veilederen er skrevet fra grunnen av på norsk og dermed benytter kjente norske begreper innen fagområdet. Når jeg arbeidet med denne artikkelen, fikk jeg selv erfare at i arbeidet med å oversette ord og begreper fra engelsk til norsk, finner man at noen ord er nesten praktisk umulig å oversette direkte fra engelsk til norsk, for eksempel ord som accountability, oversight, governance for å nevne noen.
Mitt håp er om man bruker ISO 37000 eller den norske veileder som hjelpemiddel vil man kunne bidra til å høyne standarden av virksomhetsstyring i egen virksomhet i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper.
