Eksempel på hvordan Gjensidige Forsikring identifiserer og vurderer betydningen av eksternt drevne hendelser, mulige risikoer og konsekvenser knyttet til økt geopolitiske spenningen og forstyrrelser i forsyningslinjer.
Innledning
En stor del av arbeidet med risikostyring i private og offentlige sektor er fokusert på interne forhold og interne mål. Imidlertid vil jo de fleste virksomheter fortløpende og på ulike tidspunkter også måtte forholde seg til å håndtere potensielle og faktiske risikoer som følge av endringer i omgivelsene. I kjølvannet av pandemien, krigen i Ukraina, økte geopolitiske spenninger og høye energipriser er det derfor relevant å spørre seg om våre virksomheter i tilstrekkelig grad har evne til løpende risikostyring og når spesielle omstendigheter oppstår klarer å identifisere, justere og håndtere de risikoer og de endringer i risikobildet som denne type endringer representerer.
Under gis et eksempel på hvordan vi i Gjensidige Forsikring identifiserer og vurderer et sett av eksternt drevne hendelser og deres betydning, i dette tilfelle de mulige risikoer og konsekvenser knyttet til den økte geopolitiske spenningen og forstyrrelser i forsyningslinjer. Denne typen risikovurderinger og analyser vil i vårt tilfelle både kunne danne grunnlaget for en ORSA (Egenevaluering av risiko og solvens) vurderinger, og gi viktig input i arbeidet med risikosenarioer.
Geopolitisk usikkerhet og Gjensidiges risikoprofil
Politiske uroligheter, forstyrrelser i forsyningskjeder, økonomiske sanksjoner og krigen i Ukraina er alle eksempler på faktorer som i større eller mindre grad påvirker Gjensidige direkte eller indirekte. Denne typen eksterne hendelser kan igjen lede til økt volatilitet i aksje- og råvaremarkeder, høy inflasjon, og mulig global resesjon. Forhold som igjen påvirker forretningsvirksomheten og risikobilde til et forsikringsselskap.
For å ha et best mulig grunnlag for å kunne gjøre denne typen vurderingen vil det i mange tilfeller være nødvendig å benytte seg av både eksterne og interne kilder. I eksemplet under (figur 2) ble eksterne kilder aktivt brukt blant annet for å etablere et best mulig oversiktsbilde over den globale forsyningssituasjonen, vurdering av geografisk sikkerhetseksponering samt for å innhente bransjespesifikke vurderinger. Interne miljøer ble brukt for å identifisere selskapets ulike berørte forretningsområder og produkter.
Slike eksterne situasjonsanalyser vil ofte ha som formål å analysere hvordan endringer i eksterne rammevilkår kan eller vil kunne endre en virksomhets posisjon, vekst og kurs fremover, slik at den på best mulig måte kan hensynta dette gjennom å utnytte potensielle muligheter og unngå potensielle trusler. Det finnes i denne sammenheng flere rammeverk som kan brukes. Et eksempel er PESTEL rammeverket (Figur 1), som tar utgangspunkt i seks ulike eksterne drivkrefter (politiske, økonomiske, sosiokulturelle, teknologiske, miljømessige og juridiske).
Ved å identifisere, analysere og forstå konsekvensen av disse faktorene vil man enklere kunne forstå hvordan ulike typer av endringer kan påvirke egen virksomhet.
Imidlertid vil denne typen vurderinger av «eksterne» faktorer ofte bære preg av å være av mer overordnet og strategisk karakter, og den bør derfor kompletteres med virksomhets- og bransjespesifikke vurderinger.
Som det fremkommer av beskrivelsen over vil denne typen vurderinger ofte kunne bli omfattende. Det vil derfor i mange tilfeller være både hensiktsmessig og nødvendig å ta noen forutsetninger og gjøre noen avgrensninger innledningsvis.
I analyser hvor det er behov for å kartlegge og vurdere til dels mange og komplekse årsakssammenhenger og hendelsesforløp, vil det gjerne være nødvendig å etablere en felles forståelse av de utfordringer vi står ovenfor og et felles «virkelighetsbilde», som de ulike involvert parter kan forholde seg til og diskutere utfra. Grafiske fremstillinger vil ofte være både et nyttig og hensiktsmessig verktøy i slike sammenhenger, og i Gjensidiges risikostyringsfunksjon bruker vi derfor dette aktivt i vårt analysearbeid.
Figur 2 gir et eksempel på bruk av denne typen grafisk fremstilling, for en analyse som ser på årsakssammenhenger og konsekvenser av geopolitisk spenninger og forstyrrelser i forsyningslinjene for konsernet.
Slike grafiske fremstillinger er nyttig for å synliggjøre sammenhenger og identifisere berørte områder. Imidlertid er det også viktig å bruke denne forståelsen til å gjøre konkrete vurderinger av de faktiske konsekvenser for virksomheten. I dette tilfelle ble det gjennomført en mer detaljert gjennomgang av vår risikoprofil med utgangspunkt i de enkelte risikoer i vårt risikounivers, herunder forsikrings-, finansiell-, operasjonell- og strategisk/forretningsmessig risiko. Disse vurderingene dannet igjen et grunnlag for å vurdere den totale risiko og solvenssituasjonen for selskapet.
Oppsummering
Tilnærmingen er et eksempel på hvordan vi i Gjensidige går fram for å identifisere og analysere mulige risikoer og konsekvenser knyttet til endringer i omgivelsene. Innenfor forsikringsindustrien vil større og mindre eksterne endringer ofte også kunne føre til endringer i risiko og solvens situasjonen til selskapene, og bransjen er derfor nødt til å gjennomføre jevnlige vurderinger.
Behovet for og omfanget av denne typen risikovurderinger vil nødvendigvis være avhenge av bransje og eksponering.
God praksis tilsier allikevel at en sentral forutsetning for god virksomhets- og risikostyring både i private og offentlige sektor, er at virksomhetene som en del av sin risikostyring både fortløpende og ved større endringer evner å heve blikket for å kunne identifisere og vurdere endringer i omgivelsene og hvordan disse vil kunne påvirke virksomhetens risikobilde og målsettinger. Viktige støttespillere, bidragsytere og pådrivere i dette arbeidet kan være virksomhetenes risikostyringsfunksjon, selskapets ledelse, relevante fagmiljøer og internrevisjonsfunksjon.
