Oppmerksomheten rundt Equinors USA-satsning og enorme tap har fått fokus som fortjent den siste uken. Alarmklokkene varslet gjentatte ganger, men slik det fremkommer har reaksjonen fra styre og ledelse vært påfallende dårlig.
Dagens Næringsliv har hatt samtaler med tidligere ansatte i internrevisjonen og fått tilgang til en rekke internrevisjonsrapporter som har belyst manglende kontroll og ukultur. Dagens Næringsliv hevder også å spore snev av resignasjon i rapportene til internrevisjonen ettersom årene gikk og problemene vedvarte. Rapportene har blitt beskrevet som «røde». «Rødt» betyr «svært alvorlig» innen risikostyring. Sagt med andre ord; en rød rapport som omtaler forhold med svært alvorlig konsekvens må styret bruke tid på å sette seg grundig inn i. Du kjører ikke på rødt lys gjennom et trafikkert veikryss. I så fall er du villig til å ta i overkant høy risiko.
I sin bok ‘Skin in the game’ (2018) tar Nassim Nicholas Taleb for seg hvor viktig det er at beslutningstakere berøres av beslutningene de fatter. Han viser til keisere som førte sine soldater i krig og satte sitt eget rike og liv på spill. De måtte vurdere risikoen knyttet til beslutningene sine – både oppsiden og nedsiden. De kunne vinne et rike eller tape – i verste fall sitt eget liv. Taleb peker videre på beslutninger og fordeling av risiko innen næringsliv. Næringslivet opererer med insentiver og bonuser til beslutningstakere i styrer og ledelse. Disse kan fatte beslutninger på vegne av fellesskapet uten å måtte akseptere de potensielle nedsidene av risikoen. En dårlig beslutning har ingen større konsekvens hvis beslutningstaker ikke berøres nevneverdig av det. Bonus og insentiver bidrar til at du kan få større uttelling jo mer risiko du er villig til å ta.
Det er ikke tut og kjør når du selv sitter bak rattet i bilen og det lyser rødt i veikrysset. Du kan gå på en skikkelig smell. Nedsiden av å kjøre på rødt er tydelig for deg. Du berøres av din beslutning. Equinor har tapt astronomiske summer på fellesskapets vegne, uten at det ser ut til å få konsekvenser for noen. Fellesskapet må trolig tåle den smellen. Ansvar pulveriseres og kostnaden fordeles til syvende og sist på deg og meg. Vi tar en for laget! Men det føles ikke greit.
Virksomheter møter et stadig mer komplekst og dynamisk risikobilde. Dette må styrer forholde seg til. Aksjeloven pålegger styret å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Videre skal styret holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og iverksette de undersøkelser som er nødvendig for å utføre disse oppgaver. Her kommer internrevisjonen inn som et viktig verktøy. Denne rapporterer direkte til styret og skal opptre uavhengig av linjen, dvs. den operative ledelsen. Dette er gunstig gitt at internrevisjonen også kan påpeke svakheter i ledelsen som sådan. Internrevisjonen har som oppgave å male fanden på veggen der det trengs og proaktivt bidra til å identifisere muligheter for virksomheter fremover. Men det er til syvende og sist styret som fatter beslutninger og må dra i nødbremsen der det trengs.
Er det noe Covid-19 har lært oss, så er det at liten tue kan velte stort lass. Global pandemi var muligens på risikokart rundt omkring, men man skal ha vært rimelig god på krisemaksimering for å se for seg omfanget og konsekvensene. Er det ikke nettopp det styrer må bli bedre på fremover? Sørge for gode strategi- og risikodiskusjoner der informasjon og scenarioanalyser fra forskjellige kilder ligger til grunn for strategiske beslutninger. En aggressiv internasjonaliseringsstrategi som i stor grad baserer seg på forutsetning om en vedvarende oljepris på 100 dollar fatet, fremstår som et nokså ensidig informasjonsgrunnlag inn i en strategidiskusjon. Når det hele toppes med svak økonomikontroll, generøse bonusordninger og et unorsk pengeforbruk, er det betimelig å spørre hvem som bør ta selvkritikk og ansvar.
«Verdens dyreste kalkun» har ingen underholdningsverdi i denne sammenheng. Dette har vært en flopp fra ende til annen. Men om ikke annet bør den bli et symbol for lærdom i fremtiden. Hører du alarmen gå, så sjekk om det brenner.
Innlegget er skrevet av Marit Trodal og Ellen Brataas som privatpersoner, skattebetalere og småaksjonærer og først publisert i Dagens Næringsliv 18. mai 2020.
