Uklare føringer fra myndigheter i kombinasjon med kryptovalutaens anonymitet skaper store utfordringer for virksomheters etterlevelse av regelverk.
Da grunnleggeren Satoshi Nakamoto lanserte bitcoin i 2008, uttrykte han et klart formål med teknologien; som motaksjon på finanskrisen i 2008 ønsket han at makten skulle tilbake fra finanseliten til folket. Kryptovalutaens desentraliserte egenskaper tilrettela for anonyme transaksjoner uavhengig av landegrenser. Uklare føringer fra myndigheter i kombinasjon med kryptovalutaens anonymitet, har derfor skapt store utfordringer for virksomheters etterlevelse av eksisterende lovverk. Hvordan skal da rapporteringspliktige kunne drive god virksomhetsstyring og etterleve hvitvaskingsloven på en effektiv, tillitsfull og motstandsdyktig måte?
For folk flest har kryptovaluta blitt et lukrativt investeringsobjekt med potensiell høy avkastning, men også dertil store tap. Blokkjedeteknologien har også blitt et attraktivt og effektivt verktøy til å finansiere kriminalitet i skjul for myndighetens søkelys. Særlig manglende informasjonsflyt mellom tradisjonell finans, myndigheter og plattformer for veksling mellom ordinær valuta og kryptovaluta skaper utfordringer, da rapporteringspliktige ikke har innsyn i transaksjoner «on-chain» (på blokkjeden). Det er ikke uten grunn at Finanstilsynet viser til iboende høy risiko for hvitvasking ved kryptovaluta.
Bankene er siste instans før utbytte fra straffbare handlinger integreres i den legale økonomien, og har derfor en avgjørende rolle for å forhindre at kryptovaluta blir benyttet som verktøy til hvitvasking. Til tross for høy adopsjon av kryptovaluta som investeringsobjekt, er ikke kryptovaluta et egnet betalingsmiddel (…enn så lenge) til å kjøpe hus, biler og andre formuesgoder. Kriminelle har derfor behov for å veksle fra kryptovaluta til norske kroner for å kunne benytte utbytte i den «fysiske verden». For at bankene skal være i stand til å identifisere mistenkelige transaksjoner og gjøre tilstrekkelige undersøkelser for å vurdere risikoen iht. hvitvaskingsloven, må bankene ha robuste prosesser, gode IT-systemer og tilstrekkelig kompetanse.
Alle nivåer i banken er berørt – fra førstelinjen som står i skuddlinjen, til andrelinjen som utarbeider retningslinjene og vurderer risiko, og tredjelinjen som skal revidere første- og andre forsvarslinjes arbeid.
Enkelt forklart må alle linjene ha både operativ forståelse for hvordan selskapet skal foreta undersøkelser av mistenkelige transaksjoner, samt en overordnet oversikt over risikobildet knyttet til kryptovaluta. Uten dette grunnlaget får tredjelinjen dårligere forutsetninger for å evaluere dagens praksis i banken, noe som er avgjørende for å forsikre god virksomhetsstyring knyttet til hvitvaskingsloven. Ved manglende forsikring risikerer virksomheten sanksjonering av Finanstilsynet. Det vil dessuten påvirke tillit og omdømme negativt.
Ettersom tjenester for veksling av kryptovaluta er anonyme, er informasjonsutveksling mellom kunde og bank kun basert på tillit. Det vil si at dersom en mistenkelig transaksjon blir flagget av bankens IT-systemer og/eller av utreder, vil dokumentasjon fra vekslingstjenesten være grunnlaget for å kartlegge kundens pålitelighet og verifisere midlenes opprinnelse. På et overordnet nivå kan et compliance-rammeverk bistå i denne prosessen med vurdering av kundens profil. Slike vurderinger kan omfatte undersøkelser av kryptovalutavekslingstjenester, hvilke type kryptovaluta vedkommende eier, samt øvrige AML-undersøkelser som kundens arbeids-, lønns- og gjeldssituasjon. Utarbeidelse av et slikt rammeverk vil i praksis danne grunnlaget for at første forsvarslinje kan fange opp at mistenkelige transaksjoner blir flagget i monitoreringssystemet, og banken kan iverksette nødvendige tiltak for å avdekke hvitvasking.
Utarbeidelse av retningslinjer for compliance-rammeverk er ingen enkel oppgave. På grunn av myndighetenes uklare reguleringer av kryptovaluta, kreves det bred fagkompetanse om emnet for å finne hensiktsmessige retningslinjer som kan hjelpe første linjen. Rammeverk bestående av spørsmål som kunderådgiverne i førstelinje bør stille, dokumentasjon som bør etterspørres, retningslinjer for verifisering av dokumentasjon, bruk av analyseverktøy for å kartlegge eksponering til illegal aktivitet på blokkjeden og sporing av midlenes opprinnelse, vil være et nyttig hjelpemiddel i arbeidet.
I møte med en ny digital fremtid gir det virksomheter et fortrinn å være i forkant av et risikobilde i stadig endring, og se det mulighetsrommet som også oppstår. Kryptovaluta har kommet for å bli i samfunnet, og bankene står helt sentralt i kampen mot å forebygge at utbytte fra straffbare handlinger ikke integreres i norsk økonomi.
KPMGs kryptovalutateam anser utarbeidelsen av et integrert compliance-rammeverk i første- og andrelinjen som vesentlig for å kunne forhindre hvitvasking gjennom kryptovaluta. I tillegg er det nødvendig med en tredjelinje som har tilstrekkelig kompetanse om problematikken og risikobildet for å kontinuerlig kunne evaluere compliance-rammeverket og forbedre bankens praksis i å forhindre hvitvasking.
