Totalberedskapsmeldingen understreker at usikkerheten ikke er midlertidig—den er varig.
Verden preges av økende usikkerhet og raske endringer. Totalberedskapsmeldingen fra regjeringen og årets trusselvurdering fra E-tjenesten, PST og NSM understreker dette. Norske bedrifter må ruste seg for en verden med stor usikkerhet som er i kontinuerlig endring. Dette krever mer enn tradisjonell beredskap—det krever resiliens.
Kriser som katalysatorer for endring
Tradisjonelt har resiliens handlet om å «sprette tilbake» etter en krise – å gjenopprette normalen etter en forstyrrelse. Men hva om normalen aldri kommer tilbake? Mange virksomheter fokuserer fortsatt på å beskytte eksisterende drift, og låser seg dermed fast i gamle forretningsmodeller eller gammel teknologi. Dette kan sammenlignes med å bygge høye murer for å holde truslene ute—men murer holder ikke når verden utenfor endres.
Totalberedskapsmeldingen understreker at usikkerheten ikke er midlertidig—den er varig. Selv om enkelte utfordringer kan stabilisere seg over tid, vil raske endringer og kompleksitet prege fremtiden. Det er derfor ikke nok å overleve enkelthendelser, man må bruke kriser som drivkraft for innovasjon og utvikling. Resiliens handler også om nettopp dette: å bygge en kultur som fremmer fleksibilitet, læring, proaktiv endring og evnen til å skape muligheter.
Usikkerhet gir også muligheter
I usikre tider er det lett å fokusere på trusler, men usikkerhet åpner også for muligheter. Virksomheter som griper muligheter før de blir trusler står sterkere i fremtidens marked. Beredskapsmeldingen fremhever for eksempel klimarisiko som en sentral utfordring, men for norske bedrifter er dette også en gyllen mulighet til å lede an i utviklingen av bærekraftige løsninger. De som ligger i forkant av den grønne omstillingen styrker ikke bare nasjonal beredskap—de sikrer seg også en sterkere posisjon i fremtidens globale økonomi. Satsing på fornybar energi og sirkulærøkonomi kan redusere risiko, åpne nye markeder og øke konkurranseevnen.
Regjeringens plan peker også på sårbarheter innen energisikkerhet, forsyningskjeder og cybersikkerhet. Disse sårbarhetene kan bli springbrett for innovasjon. Investeringer i ny teknologi, robust IT/OT-infrastruktur og diversifiserte verdikjeder kan gi norske virksomheter et strategisk fortrinn i et marked med økende etterspørsel etter mer bærekraftige og pålitelige løsninger.
Oppfordring til handling
Man kan ikke forutse alle fremtidige kriser, men man kan lære seg å håndtere det uforutsette. Scenarioanalyser hjelper bedrifter med å avdekke sårbarheter, finne forbedringspunkter, og tydeliggjøre endringer som kan gjøres før kriser inntreffer. Ved å utforske ulike framtidsscenarier kan bedrifter ikke bare styrke sin egen krisehåndtering, men også skape en dypere forståelse for hvordan de kan forme sin egen fremtid i møte med usikkerhet.
Resiliens starter med ledelse. Ledere må se muligheter der andre ser trusler, samle organisasjonen rundt felles mål og gi ansatte rom til å eksperimentere og lære. Å håndtere usikkerhet handler ikke bare om å redusere risiko, men om å skape konkurransefortrinn. Når norske virksomheter tar ansvar for egen fremtid styrker de ikke bare seg selv, de bidrar også til et robust og bærekraftig samfunn. Vi kan ikke spå fremtiden, men vi kan forme den. Det handler om å stå sterkt i dag—og blomstre i morgen.
Artikkelen er utarbeidet av:
Liv Rasdal Håland, PhD i strategi og forretningsutvikling, Manager i EY Norge
Morten Skogum, leder Risk & Resilience Norge, Senior Manager i EY Norge
Ann-Kristin Lie Waag, leder Risk Norden, Partner i EY Norge
