Hvert år illustrerer Global Footprint Network kalenderdatoen menneskehetens ressursforbruk har overskredet jordens kapasitet til å gjenoppbygge naturressursene for det året. Vi høster enkelt fortalt langt mer enn vi sår.
I 2019 falt Earth Overshoot Day på 29. juli. Dersom alle på jorden skulle levd som vi gjør i Norge, ville datoen vært 18. april. Men i år har Covid-19 ført til at forbruket på verdensbasis har gått noe ned og at forbruket vårt overskred jordens kapasitet den 22. august. Det viser at det er rom for å redusere forbruket, men sier også noe om den enorme utfordringen det er å – forenklet fortalt – skyve Earth Overshoot Day til 31. desember.
Rapporten fra Global Footprint Network estimerer at pandemien har bidratt til å redusere karbonavtrykket med 14.5 % sammenlignet med 2019.
Trehogst har blitt redusert med 8.4 % i denne perioden, primært på grunn av forventet lavere etterspørsel under pandemien. Trehogst og avskoging er en av grunnene til at det biologiske mangfoldet ødelegges. Dette reduserer videre planetens kapasitet til å binde opp CO2, noe som igjen bidrar til klimaendringer. Likevel er det liten grunn til å feire sa Mathis Wackernagel, presidenten i Global Footprint Network, da rapporten ble presentert.
It’s not done by design, it’s done by disaster.
Mathis Wackernagel
Design for sirkularitet
Og nettopp design er viktig i overgangen fra lineær til sirkulær økonomi, hvor idéen er å få en økonomi som er designet for å unngå avfall. Produkter må designes på en annen måte, for at delene og komponentene skal kunne forbli i et kretsløp, og at minst mulig av ressursene kastes som avfall. I stedet kan ressursene brukes som råstoff i produksjonen av nye varer gjennom gjenbruk og gjenvinning. Forskjellen på resirkulær og sirkulær er illustrert i bildet under.
Vår planet er et lukket system, med en definert mengde ressurser. Gjennom våre lineære prosesser devalueres råstoffer gjennom at de spres og gjøres utilgjengelige for ny produksjon. Sirkulærøkonomien setter fokus på materialstrømmer, med formål om å sikre at materialtilgjengelighet og -egenskaper opprettholdes og kan danne grunnlag for ny næringsvirksomhet.
Her i Norge begynner man også å se konturene av sirkulær tenkning. Eksempelvis satses det på gjenvinning av bilbatterier, med etableringen av for eksempel Morrow Batteries på Sørlandet. Elbilsalget har den siste tiden økt med 90 prosent i de største europeiske landene. Utviklingen av neste generasjons bærekraftige batterier er derfor sårt tiltrengt. Produsentansvar er i økende grad også et tema. Prinsippet om at forurenser betaler vil gjøres sterkere gjeldende. Dette ser vi blant annet innen resirkulering og avfallshåndtering. Det må være produsentens ansvar å designe emballasje og produkter som kan inngå i et varig kretsløp. Her er Tine et godt eksempel, som har relansert den klassiske melkekartongen for å ta plast ut av kretsløpet. For selv om en rekke typer plast kan resirkuleres er det et tankekors at det foreløpig ikke finnes en fullstendig oversikt over den totale mengden plastemballasje som er markedsført i Norge, noe som skaper usikkerhet rundt den faktiske mengden som resirkuleres [1].
Med et konsum på 44,3 tonn per person per år har Norge en av de høyeste globale forbruksratene per innbygger. Av alle materialene som forbrukes i landet, finner bare 2,4% veien tilbake inn i økonomien, mens 97,6 % forsvinner ut [2]. På verdensbasis er tallet 8,6 %. Japan har kommet langt i omstillingen og i Europa ligger for eksempel Nederland på 24,5 % sirkularitet.
Internasjonalt skjer det med andre ord mye innen sirkulærøkonomi. Styringssignalene fra EUs Green Deal er tydelige. Kapitalmarkedene blir bedre rustet for å investere i grønne virksomheter gjennom at EU innfører en taksonomi som tydelig definerer hva som er brunt og grønt. Vi ser allerede konturene av det på børsene. En grønn omstilling er på gang. I mars i år ble grønne selskaper for første gang mer verdt enn oljeleverandørene. Videre er det tydelig at sirkulærøkonomi er kommet for å bli, ved at ISO har etablert en standardiseringskomité, ISO/TC 323 Circular Economy, som skal utvikle redskaper direkte rettet mot innføring og håndtering av sirkulær økonomi.
Hva er internrevisjonens rolle?
Det er en mismatch mellom alvorlighetsgraden av risiko knyttet til klimaendringer og tid og ressurser brukt på revisjon av dette området. I IIAs Risk in Focus 2021 sier kun 6 % av revisjonssjefene at klimaendring og bærekraft er en av topp fem risikoområder internrevisjonen fokuserer på. 23% mener at disse områdene vil være et hovedfokus om tre år.
Internrevisjoner har imidlertid mye å tilby inn i en omstilling. Samtlige aktører som ser for seg en ledende posisjon i fremtiden, bør stille seg følgende spørsmål:
- Hvor godt forberedt er virksomheten på overgangen til sirkulær økonomi?
Internrevisjonen har en unik posisjon til å foreta analyser knyttet til readiness.
En viktig leksjon bedriftene kan ta fra koronakrisen er i hvilken grad de var forberedt. Nå er det tid for å evaluere og akselerere beredskapsarbeidet. Dette er tidenes wake-up call.
Men dette handler om mer enn beredskapsplaner. Det handler om forretningsstrategi og hvordan rigge virksomheten for en ny virkelighet.
[1] Reducing Plastic Pollution and Creating a True Circular Economy for Plastics through Extended Producer Responsibility – Analysis of the status and potential of EPR for plastics in Norway for WWF
[2] The Circularity Gap Report Norway 2020
