Et bestiarium er en type litteratur som var populær i middelalderen, kun overgått av Bibelen i popularitet og utbredelse.
Bøkene ble ofte rikt illustrert og tekstene skildret moralske beretninger om eksisterende dyr eller mytologiske fabeldyr som fønikser og enhjørninger. Dyrene ble tillagt menneskelige egenskaper og handlinger med den hensikt å tydeliggjøre hva som var moralsk oppbyggende, altså riktig å gjøre og hva som var motsatt – altså ondt.
I de senere år er det dukket opp en del aktuelle dyr innenfor risikostyring som godt kunne trenge en tilsvarende forklaring.
Den sorte svane
Inntil europeerne fant veien til Australia trodde man ikke at sorte svaner eksisterte. Slik er den sorte svanen blitt et symbol på en risiko som materialiserer seg reelt nok, men som man ikke forestilte seg kunne eksistere. Ved finanskrisen i 2008 ble det fra ulike hold hevdet at man ikke hadde hatt forutsetninger for å forutse eller forestille seg at denne krisen ville inntreffe.
Forfatteren av boken ‘The Black Swan’, Nassim Taleb mente lærdommen måtte være at store hendelser kan være uforutsigbare og utenfor det vi kunne innbille oss men også at beslutningstagere bør lage systemer som kan motstå store uforutsigbare hendelser.
Hva er så en sort svane?
Som den tidligere amerikanske forsvarsministeren Donald Rumsfeld uttalte; det er «the unknown unknowns», altså det vi ikke vet at vi ikke vet. Se også forholdet mellom risikostyring og beslutninger i figuren under som er gjengitt i Veileder for Risikostyringsfunksjonen utgitt av IIA Norge.
| Beslutningstaker | Utfallegenskaper | Utfall |
| Intern beslutningstaker F.eks: Å drikke en kopp kaffe | Deterministisk | Kjent og sikker – kaffekoppen er tom |
| Intern beslutningstaker F.eks: Estimering av antall fremtidige studenter i kommune X | Stokastisk påvirket av tilfeldigheter | Sannsynlighetsfordeling av utfallet er kjent / kan estimeres |
| Intern beslutningstaker F.eks: Introdusere et helt nytt produkt i et marked | Stokastisk | Sannsynlighetsfordelingen er ukjent |
| Ekstern beslutningstaker – oppfattet gjennom «what if» scenarioer («known unknowns») F.eks: Opptøyer | Kaskade-, snøballeffekter, «fat tailed distribution» | «Grey swan» |
| Ekstern beslutningstaker – ukjent hendelse kommer overraskende («unknown unknowns») F.eks: 9/11 | Sannsynligheten kan ikke beregnes med teknikkene vi besitter i dag. Blir ikke oppdaget gjennom «what if» scenarioer | «Black swan» |
Den sorte elefanten
Den sorte elefanten eksisterer ikke i naturens verden, men innen risikostyringen er den en rar krysning mellom sort svane og elefanten i rommet. Sagt på en annen måte representerer den sorte elefanten sjeldne, men betydelige risikoer som alle har kjennskap til men helst ikke vil gjøre noe med. Eksempler kommer først og fremst fra miljøsiden med temaer som global oppvarming, avskoging, masseutryddelse mm. Elefanter er forøvrig flokkdyr og dukker sjelden opp alene…
Den hvite svanen
Egentlig er den hvite svanen lite omtalt innen risikostyring og kan trolig best defineres ved at den ikke er en sort svane.
I Aberdeen bestiarium heter det «Olor autem dicitur quod sit totus albus plumis. Nullus enim meminit cignum nigrum» På norsk lyder det omtrent som følger: «Forresten kalles det for «olor» fordi alle fjærene er hvite. Ingen husker noen gang å ha sett en svart svane.»
Skulle vi våge oss på en definisjon er en hvit svane en risiko som er kjent og tydelig for alle.
Det grå nesehornet
Alle nesehorn i naturen er i praksis grå, selv om man i zoologien har definert to arter; de hvite og de sorte. Innen risikostyring er det grå nesehornet til forveksling lik en sort elefant.
Som Michele Wucker uttrykker det i sin bok om arten er det grå nesehornet elskovsbarnet til den sorte svanen og elefanten i rommet som ingen ser.
Grå nesehorn er store og farlige som svaner og elefanter, men i motsetning til de dyrene er de meget sannsynlige og står i angrepsstilling rettet mot oss. Det positive er dog at vi har mulighet til å sette i gang mottiltak – gitt at vi handler i tide. Med andre ord er grå nesehorn ‘kjente kjente’ som vi er blinde for i motsetning til de hvite svaner, som vi ser.
Den grå svanen
Enkelte risikoer har lav sannsynlighet for å inntreffe, men vil dog ha store konsekvenser (tenk f.eks cyberrisiko). Denne typer risikoer er ‘kjente ukjente’. I naturens verden er en grå svane en ung svane som fortsatt ikke har skiftet farge til hvit. I risikostyringssammenheng forblir en grå svane ofte grå. Dog kan man noen ganger oppleve at bedre informasjonsgrunnlag bidrar til at beregning av sannsynligheten gjør at den også innen risikostyringen forvandler seg til en hvit svane.
Sperr opp øynene!
Er det behov for andre dyr i vårt bestiarium for risikostyring? Vil det grå nesehornet seire over den sorte elefanten? Og vil vi klare å oppdage sorte svaner før det er for sent?
Vi må løfte blikket, sperre opp øynene, lytte og være årvåkne for alt som skjer rundt oss, tenke utenfor boksen og forsøke å forutse det som ingen andre ser. Kan hende lykkes vi, men det er ingen unnskyldning for ikke å varsle om de grå nesehornene som står klare til angrep. Her kommer vi langt med et objektivt og spørrende sinn samt vilje og mot til å tørre å fortelle keiseren at han ikke har klær på.
