Foreningen er veldig glad for å få en ny medarbeider med bakgrunn fra både journalistikk og undervisning, i tillegg til lang erfaring fra internrevisjon. Bli kjent med vår nye prosjektleder.
Hei Wilhelm, hvem er du?
Er «stolt og samfunnsengasjert internrevisor» et gyldig svar? Fyller femti i februar, og bor med familien – inkludert en raggete storpuddel som (tidvis) lyder navnet Jimsi – på Blakstad i Asker.
Hva har du drevet med før?
Av utdannelse er jeg samfunnsviter, med master i internasjonal politikk fra Durham University i Nord-England. Etter studiene flyttet jeg noen år til Tyrkia der jeg først jobbet litt som journalist. For lille Morgenbladet var det stas å kunne si «vår mann i Ankara» – det var visst første gangen en nordmann hadde fått utstedt permanent tyrkisk pressekort. Så fulgte noen år som universitetslektor i Ankara, og så i Oslo.
En litt utypisk fagbakgrunn for en internrevisor?
Ja, dette kan sikkert virke fjernt fra internrevisjon, og for eksempel analyse av makt- og beslutningsstrukturer i totalitære stater ligger jo et stykke unna vårt felt. Samtidig handler begge deler om å forstå samspill og endring i hierarkiske organisasjoner. Ett av masterkursene jeg tok i Durham handlet om risikoanalyse. Og som universitetslektor var jeg blant annet fagansvarlig for kurs i metode og i kunnskapsteori, som jo gir nyttig ballast for en internrevisor. Så noe av en rød tråd er det nok likevel.
Men hvordan fant du veien til internrevisjon?
Det var vel egentlig litt tilfeldig. Jeg hadde jobbet noen år i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet, blant mye annet med intervjuteknikk, internkontroll og risikostyring knyttet til den innledende fasen av behandlingen av asylsøknader. Så fikk jeg en tydelig oppfordring ovenfra om å søke på hospitant i UDIs internrevisjon. Jeg hadde bare en ganske vag formening om hva internrevisjon gikk ut på, og var vel både litt skeptisk og litt nysgjerrig. Men det var veldig fine folk å jobbe med, og internrevisjon og jeg viste seg å være en brukbar match. Så det ble seks år i internrevisjonen i UDI, fulgt av nær seks gode år i internrevisjonen i Bufdir.
Hvordan har du deltatt i IIA så langt?
Først og fremst som entusiastisk mottaker av alle de gode tilbudene IIA Norge har å by på, både årskonferansen, kurs og nettverksmøter. Har presentert på noen nettverksmøter opp gjennom, sittet i redaksjonen i SIRK et par år, og vært med å holde tredagerskurset «Praktisk internrevisjon» de siste fire eller fem årene.
Du er engasjert i fag og metode?
Ja, og ikke minst hvordan internrevisjon best utøves for å legge til rette for utvikling av virksomheten. Mitt favorittmotto er «Immer besser», som er slagordet til tyske Miele, og både retorisk og innholdsmessig ganske flott. Ikke det at det har funket på meg. Hjemme har vi satset på Bosch, som har et kjedeligere motto.
Men du spurte om engasjementet. Samtidig som jeg har stor tro internrevisjon, så ser jeg at det er mye som skal klaffe for at internrevisjonen skal fylle den rollen i virksomheten som den er tiltenkt. Sagt på en annen måte, vi internrevisorer har lite å gå på før verdien av vår innsats faller betraktelig. Så jeg tenker det er viktig å holde vedlike en selvkritisk holdning, uten at vi går oss vill i vårt eget navlelo.
Språk engasjerer deg, har jeg skjønt?
Jeg synes språk og ikke minst retorikk er spennende. I internrevisjonssammenheng er jeg opptatt av at vi finner et språk som legger grunnlag for god kommunikasjon, ikke bare i rapportene våre, men også underveis i oppdragene. Og ut mot virksomhetene og offentligheten, når vi skal forklare hva internrevisjon er og kan bidra med. Det kan være litt skummelt å skrive enkelt og direkte, men her tror jeg vi skal prøve å være både ambisiøse og modige. Og ha en intern kultur for å utfordre hverandre også på dette området.
Hva vil du oppnå som prosjektleder i sekretariatet til IIA?
IIA Norge er jo viktig for alle internrevisjonene i norske virksomheter, med et solid faglig fellesskap og et godt tilbud for å utvikle og vedlikeholde kompetanse. Så å få anledning til å bidra til å bringe dette tilbudet videre er spennende og meningsfullt. Jeg tror på internrevisjon som et redskap for å motvirke at komplekse virksomheter kjører seg fast og råtner på rot. Det ble to språklige bilder som står litt dårlig sammen, men det får gå for denne gang.
