Utfordringene for internrevisorer kan være ganske ulike i Norge og USA. Takket være Sarbanes Oxley sliter våre amerikanske venner blant annet med å prioritere andre revisjoner enn regnskapsrevisjon. Dette er en utfordring vi fikk avklart for lenge siden i Norge. En ny undersøkelse fra USA knyttet til Corporate Governance og svakheter føler jeg dog har relevans for oss her på berget også.
Først noen få ord om undersøkelsen. Den er resultat av et samarbeid mellom IIA og University of Tennessee. Rapporten og kan lastes ned fra https://na.theiia.org/about-us/Pages/American-Corporate-Governance-Index.aspx. Undersøkelsen scorer i henhold til 8 fastsatte prinsipper samt gir en samlet overordnet vurdering. Prinsippene er som følger:
- Det er behov for samspill mellom hovedinteressentene, styret, ledelsen, internrevisjon, juridisk ansvarlig, ekstern revisor og andre rådgivere.
- Styret må ha identifisert hovedinteressentene og følge opp at deres behov og ønsker ivaretas.
- Styremedlemmene skal agere i selskapets og aksjonærenes beste interesse.
- Styret skal sørge for at det er en bærekraftig strategi med fokus på langsiktige resultater og verdi.
- Styret skal sikre at kulturen er sunn, herunder overvåke selskapets kjerneverdier og toppledelsens integritet og ta grep der kulturen er mangelfull.
- Styret skal sikre at systemer er på plass som sikrer at det mottas tidsmessig, fullstendig, nøyaktig og relevant informasjon som grunnlag til styrets oppfølging.
- Styret skal sikre åpenhet i offentlig rapportering og at det etterleves juridiske, myndighetenes og etiske krav.
- Selskapet skal være åpen i formidling av de viktigste policyer og prosedyrer som gjelder virksomhetsstyring slik at hovedinteressene kan vurdere om de er optimale for selskapet.
Prinsippene har fokus på styrets overvåkningsrolle samt selskapets ansvar for formidling av god og åpen kommunikasjon mot interessenter og aksjonærer. I fagkomitéen i IIA Norge forsøker vi i et pågående prosjekt å definere en helhetlig beskrivelse av god virksomhetsstyring. I den forbindelse savner jeg i undersøkelsen prinsipper knyttet til en del kritiske elementer til god virksomhetsstyring, deriblant organisering, ansvar og myndighet, samt gode prosesser for økonomi- og risikostyring.
Innenfor det avgrensede fokus er det dog en del interessante funn som er belyst. Undersøkelsen er basert på input fra 128 erfarne revisjonsdirektører i store amerikanske selskaper. (Jeg tør hevde at dette gir et mer uhildet bilde enn hvis man hadde forespurt f.eks investor relations department om de samme temaene).
Rapporten lister følgende 7 hovedfunn fra undersøkelsen:
- Det er stor spredning i overordnet score i forhold til etterlevelse av de gitte 8 prinsippene med 16% som får en totalscore på A og 10% som scoret F (laveste rating) og resten lå et sted imellom.
- Mange selskaper prioriterer kortsiktige resultater i forhold til langsiktig strategi.
- Over en tredjedel av styremedlemmer vegrer seg for å komme med motforestillinger i forhold til CEO.
- Styrene stiller seg ikke kritisk til den informasjonen de mottar.
- Uavhengige styremedlemmer bidrar til bedre virksomhetsstyring.
- Det mangler en bekreftelse av kvaliteten i virksomhetsstyring
- God etterlevelse av regulatoriske krav er ikke ensbetydende med bedre kvalitet på virksomhetsstyring.
Som allerede uttrykt skal man være forsiktig med å tolke at det som gjelder for USA også gjelder for Norge, men her er det absolutt ting man kan kjenne igjen fra norske forhold. Jeg tenker at et selskap som har en internrevisjonsfunksjon bør bruke denne maksimalt. Dette for å sikre hold i den rapporteringen styret mottar og for å stille krav til en tilbakemelding av godheten i virksomhetsstyringen samlet sett. Dette går begge veier. På den ene siden må styret etterlyse rapportering av spesifikke tjenester fra internrevisjon. På den andre siden må internrevisjonen formidle til styret at det er mulig og riktig å etterlyse de samme tjenester. Til sammenligning ville vi heller ikke forvente å kjøpe en ny bil med den siste av teknologiske løsninger, uten at noen forklarer bruksområdene og tilgjengeligheten til disse nye funksjonene.
Min siste refleksjon er at internrevisjonen gjennom åpen kommunikasjon – både formell og uformell, har en rolle i å bidra til at styret kan spille seg selv gode.
