Skjer misligheter i bistandssektoren på helt andre måter enn på norske arbeidsplasser? Dette spørsmålet belyses med et fiktivt eksempel som ligger tett opptil noe du kanskje selv har iakttatt på din arbeidsplass.
Forestill deg at du arbeider som regnskapssjef og oppdager at det slurves med oppgaver du har terpet på overfor kollegaer i lang tid. Ingen ansatte bryr seg om å fylle ut kjørebok når de bruker foretakets bil. Du har ingen kontroll med om firmabilene benyttes privat eller til tjenstlige formål, selv om du mistenker at flere av lederne benytter disse som sine private kjøretøy. Du er lei av å mase på kollegaer som legger frem kvitteringer som du mener ikke bevitner at det er reelle utlegg. Ansatte forklarer det med at taxisjåføren nektet å fylle ut kvittering der det fremgikk hvor du kjørte til eller fra. Taxisjåføren nektet også å fylle ut beløp eller signere kvitteringen. De forklarer at de ble bedt om å gjøre det selv og lurer på om du har kjørt drosje utenlands i de siste. Stadige forsøk på å få ledere til å sende ut e-post for å minne ansatte om kravene til dokumentasjon, ender med at du i realiteten blir bedt om å passe dine egne saker.
Det er ubehagelig å være den som alltid må minne kollegaer på slike enkle ting. På mange måter innser du at det er sant det andre sier om deg – at du er som en internkontrollør som hindrer kollegaer i kreativ utfoldelse og innovasjon. Noen ganger skulle du ønske deg i en annen stilling og funksjon, men innser at noen må holde folk i «øra» for at foretaket skal etterleve lover og regler. Du synes det er trist at du er den eneste som ser ut til å ta dette med å bygge compliance-kultur på alvor.
Det som er enda verre er at du begynner å mistenke at enkelte av fakturaene fra ukjente underleverandører ikke er reelle. Det er noe feil med prisene og de uspesifiserte beskrivelsene av hva som er levert eller utført av arbeid. Du har inntrykk av at noen av disse fakturaene er skrevet på instruks fra noen av dine kollegaer og ikke av den underleverandøren som skal ha pengene. Det er stadig rot med utbetalinger og feil opplysninger om mottakers konto. Ved noen sjeldne tilfeller får du til og med spørsmål fra kollegaer som spør deg om hva som skal til for å betale noen underleverandører kontant.
Du oppdager noen eksempler på at kostnader knyttet til enkeltprosjekter stemmer altfor godt overens med budsjettet for prosjektet. Du tviler på at prosjektledere klarer å treffe med kostnader innenfor budsjettet nærmest på krona, stadig vekk. Derfor bestemmer du deg for å ta en nærmere kontroll i noen utvalgte prosjekter. Det du avdekker er urovekkende. Fakturaer som er betalt er ikke mulig å verifisere, blant annet fordi de gjelder tjenester som er for altfor upresist beskrevet i fakturaene. Når du søker opp informasjon om et par utvalgte leverandører ser du at det er nyetablerte selskap som ble stiftet omtrent samtidig med tidspunktet for oppstart i prosjektet.
Enkeltpersoner som er oppført som styremedlemmer og daglig leder bor utenlands og er ikke mulig å identifisere på internett eller telefonregisteret.
Du snakker med sjefen som forteller deg at du må roe deg ned. At dette ikke er noe du bør bruke for mye tid på. Sjefen er bekymret for at du allerede arbeider for mange timer i døgnet og ber deg ta fri en ukes tid. Sjefen forsikrer deg om at alt er under kontroll og at sjefen selv har sett gjennom og godkjent prosjektregnskapene. Dette er jo historie. Du får beskjed om å konsentrere deg om fremtidige prosjekter og følge opp de oppgavene du har med kvartalsregnskap og skatterapportering.
Alt det som fremgår over er eksempler på hendelser som kan skje i et lokalt foretak i et utviklingsland som håndterer midler fra en rekke bistandsorganisasjoner. Jeg tenker her på en lokal prosjektorganisasjon i utviklingslandet som samarbeider med bistandsorganisasjon i Norge, i tillegg til mange andre bistandsorganisasjoner som de norske giverne ikke nødvendigvis har oversikt over.
Den lokale prosjektorganisasjonen i utviklingslandet mottar midler fra donorene i Norge og rapporterer tilbake om bruk av donormidlene. Det er ikke usedvanlig at slike hendelser kan lede til avsløring av korrupsjon, underslag, fiktiv fakturering, brudd på regler om bokføring, skatt og avgiftslovgivning lokalt i det utviklingslandet der prosjektorganisasjonen opererer. Det kan til og med hende at riktig håndtering av mistanken leder til oppdagelse av at samme faktura er lagt inn i prosjektregnskapene til flere av de donorene som den lokale prosjektorganisasjonen mottar penger fra. Slike avsløringer er som regel krevende og avhengig av at de som mottar informasjonen forstår hvordan de skal gå frem for å avsløre misbruk av bistandsmidler. Avdekking av fakta kan til og med lede til mistanke om at donormidlene er benyttet til langt mer skumle formål enn donorene kunne ane.
Kunne de samme hendelsene skjedd i den virksomheten du arbeider i her i Norge? Og hva skulle til for å avsløre fiktiv fakturering, misbruk av verdier som tilhører foretaket, privat bruk av foretakets biler uten at det ble registrert og fordelsbeskattet, fiktive prosjektregnskap og underlags-dokumentasjon produsert for å unngå oppmerksomhet om fingerte kostnader, korrupsjon eller underslag?
