Årets ord 2019 ble «klimabrøl.» Dette illustrerer hvordan klimaendringer har preget nyhetsbildet det siste året. KPMGs globale CEO undersøkelse for 2019 viser at klima- og miljørisiko rangeres som den største trusselen mot selskapenes vekst.
Under World Economic Forum i Davos ble også Global Risks Report 2020 presentert. Topp fem risikoer er klimarelaterte. Utviklingen viser at vi har undervurdert konsekvensene av klimaendringer og hvor raskt de inntreffer. Det i seg selv skaper enda større grad av usikkerhet. Hvilke scenarioer skal vi planlegge for? Hvordan vil de ulike scenarioene påvirke oss og vår virksomhet?
Veikart skal vise vei
Toppledere her hjemme er også opptatt av tematikken og merker et økt press fra investorer og kunder, samt den yngre del av befolkningen, med Greta Thunberg i spissen.
Regjeringen etablerte i 2017 et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, som utfordret næringslivet til å utarbeide strategier for omstilling til lavutslippssamfunnet. Resultatet er å finne i 17 ulike Veikart, tilgjengelig på regjeringens websider. Veikartene dekker sektorer som landbruk, avfall, energi, eiendom, transport og finans.
Finansnæringen har en spesielt viktig rolle i den grønne transformasjonen. Norsk finansnæring har en samlet forvaltningskapital på 8 300 milliarder kroner. Statens pensjonsfond utland har til sammenligning en markedsverdi på 10 450 milliarder kroner (24.01.2020). Norske banker og kredittforetak står for 74 % av næringslivets gjeld.
Finansnæringen er gjennom sine krav og betingelser en viktig premissleverandør for norsk økonomi, og dermed også for et grønt og bærekraftig næringsliv.
Sektorer som energi, transport, bygg og anlegg møter i økende grad nye forventninger og krav fra kapitalmarkedet, investorer og myndigheter. En viktig vurdering investorer og långivere må gjøre, er om investeringene faktisk bidrar til grønn omstilling.
På fjorårets konferanse presenterte Zero sin tolkning av «grønnvask» versus «grønt skifte.» For å oppnå reduksjonsmål må det bli tydeligere for investorer og interessenter hvilke tiltak som gir reelle bidrag til å løse klimautfordringer.
Grønnvask versus grønn omstilling
Hvordan sikre at investeringer fases inn i virksomheter som bidrar til reell grønn omstilling?
For å oppnå dette er EU i ferd med å utvikle en klassifisering av grønne investeringer. Disse kravene fases inn fra 2020. Dette påvirker blant annet bilbransjen.
CO2-reguleringene i EU vil gi bøter for overskridelser i C02-utslipp fra biler. For å bli kompatibel med CO2-kravene må utslipp ned til max. 95 gram per kilometer for hver solgte bil. Ved overskridelser vanker det bøter på 95 euro per ekstra gram. Her har bilprodusenter som Volkswagen, BMW og en rekke andre produsenter sovet i timen og fortsatt å levere det markedet har etterspurt, men som klimaet ikke trenger. I en ny rapport fra PA Consulting hevdes det at det er en risiko for at Volkswagen kan bli bøtlagt med 4,5 milliarder euro. Estimatene for BMW er 754 millioner euro. For Toyota er estimatet 18 millioner euro.
I de neste månedene og årene vil regelverk skrus til, incentiver og investeringer fases inn i grønne investeringer. Dette er EUs nye og ambisiøse vekststrategi; The European Green Deal. 25% av EUs totale budsjett settes av til klima-relaterte investeringer de neste 7 årene. Ambisjonen er at EU skal være klimanøytralt innen 2050.
Internasjonalt samarbeid
Sentralbanker og tilsyn samarbeider om grønn omstilling i Network for Greening the Financial System (NGFS). Norges Bank og Finanstilsynet er med. Nettverkets formål er å bidra til å styrke den globale responsen som kreves for å oppfylle målene i Paris-avtalen. Videre jobber de for å styrke det finansielle systemets rolle for å styre risikoer og til å mobilisere kapital for grønne og lavkarboninvesteringer.
Til slutt; det ligger både risiko og muligheter i å svare på klimautfordringene. Første steg for enhver virksomhet er å danne seg et bilde av utfordringene og mulighetene innenfor sine respektive sektorer. Her kommer veikartene inn i bildet.
Veikart for finansnæringen har en visjon for 2030:
«Finansnæringen i 2030 er lønnsom og bærekraftig. Vi finansierer, forvalter og forsikrer med kunnskap om klima. Slik skaper vi verdier og bidrar til grønn konkurransekraft.»
For å nå denne visjonen må næringen ha tilgang til data og informasjon, ha kunnskap om klimarisiko og muligheter. Og vi må ha økt innovasjonstakten for å kunne gjennomføre den grønne omstillingen.
Her vil en felles internasjonal klassifisering av hvilke løsninger som faktisk bidrar til reell grønn omstilling være sentral. EU og internasjonal finans har satt tonen. En rekke aktører innen bilbransjen ser ut til å ha bråvåknet og fått hastverk. Nå gjelder det også for mange andre å ikke sove i timen fremover.
NB! Se relevant kurs den 11.02 på vår aktivitetsplan.
